Viser at vi venter på ungen
Erlend Nilsen, styrer i Leif Aunes barnehage, Bodø:
Vi starter med å sende et brev til de nye foreldrene, og legger ved en brosjyre som presenterer barnehagen og gir praktisk informasjon. Vi skriver om den voksne gruppen barnet vil møte, og foreslår et tidspunkt for når barn og foreldre skal komme første dag. Vi vil ha god tid til alle nye, derfor kommer de ikke samtidig. I garderoben møter de en fødselsdagskalender med barnas navn og bursdager – en visualisering som viser at alle er inkludert. Barna får sin garderobeplass og forklares hvor de skal sitte ved matbordet. Vi ønsker å vise dem at barnehagen venter på ungen.
Her måtte intervjuet avsluttes. ”Beklager, nå kan jeg ikke snakke mer med deg, vannet har gått”, sa far Erlend. Neste formiddag fikk vi vite at en liten gutt var fork i løpet av natten, og fikk fortsette telefonintervjuet. Verktøykassa gratulerer så mye med lille Halvard!
Den første dagen har vi også en start-samtale med foreldrene. De fyller ut et skjema med spørsmål, for eksempel barnets preferanser rundt søvn, hva de ønsker å ha med i barnehagen og om de kan være med på turer. Foreldrene opp fordres til å fortelle hva som er viktig for deres barn, og blir enige med de voksne på den aktuelle avdelingen om hvordan man skal gjøre resten av tilvenningen.
I aktivitetsplanen vår har vi tilvenning som hovedtema for august og september. Vi lar dagene være rolige og åpne, uten strengt program og stressende temaer. Vi legger til rette for at de nye skal kunne gjøre seg kjent, men også for at de «gamle» skal kunne venne seg til at barnehagen har endret seg etter at noen har sluttet og nye er kommet til. Det er viktig å tilpasse seg hvert enkelt barn. Noen er raske og glir inn i miljøet etter to dager, andre trenger lengre tid. Arbeidet krever et bevisst og observant personale, som har tid og tar seg tid til å prioritere dette.
Hvis det er barn som er bekymret eller vegrer seg for å gå i barnehagen, tar vi det opp med foreldrene. Ofte opplever vi at utrygge barn trives med faste rutiner. Da diskuterer vi med foreldrene om det kan være lurt å prøve å stå opp, spise frokost, pusse tenner og deretter gå i barnehagen til samme tid hver dag. Dialogen med foreldrene er viktig. De kjenner barnet bedre enn oss. Samtidig har vi tilvendt barn før, og kan ha tanker om hva som er smart å prøve.
Starten må være individuell
Astrid Os Larsen, styrer i Ellingsøy barnehage, Alesund:
Alle nye foreldre får et brev der vi inviterer til besøk sammen med barnet. Da viser vi dem rundt, snakker om tilvenning i barnehagen, og ber foreldrene fylle ut et helseskjema. Vi avtaler også det praktiske rundt oppstarten etter sommerferien: Hva foreldrene må belage seg på, hva de bør ta med, hvor lenge barnet skal være i barnehagen den første, andre og tredje dagen osv. Foreldrene får også informasjon om årsplanen og kan ta den med hvis den er trykket.
Under besøket får ungene se seg rundt og bli kjent. De kan for eksempel sette seg ned og leke med duplo mens foreldrene snakker med de voksne i barnehagen - hvis barnet har lyst.
Vi vet at barn og foreldre er veldig forskjellige, derfor må starten tilpasses ungen og få lov til å være individuell. Hvis vi ser at avskjeden er vanskelig og foreldrene er nervøse, oppfordrer vi dem til å ringe oss for å høre hvordan det går. Det opplever de som betryggende. Det viktigste i den første fasen er å bli ]tjent og trygg. Den første måneden handler derfor Først og fremst om å bli kjent med dagsrytmen vår: Da spiser vi frokost, da har vi fruktpause, da går vi på do osv. Dette blir ungenes klokke og er med på å skape trygghet. Samtidig må de få tid til å venne seg til alt det nye, derfor slakker vi litt av på rutinene tidlig på hosten, og følger ikke alt helt slavisk.
Som det virkelige livet
Herman Hübenbecker, styrer i Oppsal Samfunnshus barnehage, Oslo:
Vi har et møte med alle nye barn og foreldre for sommeren. Da forteller vi om barnehagen, hvilke planer vi har og hvordan vi tenker. Barn og foreldre får en omvisning på avdelingen barnet skal gå på, og pedagogisk leder og assistenter forklarer hva som er viktig for oss. Samtidig oppfordrer vi foreldrene til å fortelle om sine behov. Vi legger vekt på at de voksne skal bli trygge på oss og formidler at de kan bruke tid på at de selv og barnet skal bli fortrolige med den nye situasjonen. Vi har også en sommerfest rett før ferien, der barn, foreldre og personale kan treffe hverandre.
Selve innkjøringen kan ta en uke, 14 dager eller en måned, der er helt individuelt. Hvis barnet ikke tar seg til rette, følger vi opp. I prosessen er det viktig at vi får så mye informasjon som mulig om foreldrene, barnet og hva de er opptatt av. Det hender at vi gir eksempler på hva mangel på informasjon kan fore til.
Vår erfaring er at tilvenningen fungerer best hvis den legges opp slik som hverdagen og virkeligheten kommer til å bli. Hvis barnet skal begynne klokken halv åtte om morgenen, bør de starte med å komme klokken halv åtte. Noen foreldre er engstelige og synes atskillelse er Vanskelig i starten. Da lar vi det være en myk overgang. Foreldrene får være i barnehagen, hvor de får oppgaver. Det er nok av unger som trenger oppmerksomhet
Det som ofre skjer etter hvert, er at barnet ønsker at mor eller far skal gå hjem.
I de tilfellene der vi vet at barn har trøbbel, har vi møter med barnevernet, PPT eller andre aktuelle instanser for sommeren for å få til et best mulig samarbeid rundt barnet.
Det er lov å bekymre seg Ingrid Høyer, styrer i Maurtua barnehage, Bodø:
Når foreldre bekrefter tilbud om plass, avtaler vi besøk og samtale. En del av barna våre er overført fra andre barnehager, og da inviterer vi barn og foreldre sammen med personalet fra den tidligere barnehagen for å få mest mulig informasjon. Foreldrene fyller ut et registreringsskjema og blir bedt om å formidle sine ønsker for barnet. I år foreslår vi at barna kan ta med et fotoapparat, og på den måten fordøye og gjøre seg fortrolig med barnehagen.
Det er viktig at vi blir kjent med foreldrene. Barna er i huset under samtalen, men vi lar de voksne snakke i fred. Som styrer prover jeg å være med på alle samtalene. Da er det lettere for foreldrene å ta opp ting senere. Vi spor hvordan de har det i oppstarten og om de er bekymret. Det er et signal om at det er lov til å bekymre seg! Vår erfaring er at mange opplever dette som befriende, men det er stor forskjell på foreldre. Noen er lettet og glade for at barnet skal begynne i barnehagen, andre er bekymret, særlig hvis barnet bare er 1-2 år. Det er viktig å alminneliggjøre at det kan være skummelt å levere barnet fra seg. Vi forteller at bekymring ofte smitter over på barnet, og er derfor viktig å bearbeide for den voksne. Vi oppfordrer alle til å besøke oss i løpet av sommeren.
Foreldrene får et brev med forslag om tidspunkt for når de skal komme første dag. Dette gjør vi for å ha tid til den enkelte. I innkjøringsperioden fordeler vi de nye barna på de ansatte, og sorger for at en tar seg av «gammelungan». Alle de nye får en slags kontaktperson, men vil også være sammen med de andre, så de blir fortrolige med alle de voksne. Vi har også avtaler i forhold til hvor vi kan nå foreldrene og når vi skal ta kontakt, for eksempel etter fem minutter med skriking. Til foreldre som er bekymret fordi barnet skriker når de går, sier vi at de kan ringe oss når de kommer hjem. Vi vet at mange kvier seg for å gjøre det og har god erfaring med at vi ringer dem. Da blir de ofte lettet og glade.
Det er viktig å bevisstgjøre foreldre på hva de sier til barna. Hvis de mener at det er bra for barnet å gå i barnehagen, bor de signalisere det. I stedet for å si: «Du må jo i barnehagen siden jeg skal på jobb» eller «Jeg skal hente deg tidlig, stakkars» går det an å formidle: «Vi synes det er fint at du går i barnehagen og tror det er bra for deg».
Der er viktig å være åpen og direkte i dialogen med foreldre. Vår erfaring er at litt humor og en los tone fungerer bedre enn å være formell. I innkjøringsfasen er det viktig å bli kjent og trygg, både for barn og voksne. Hvis overlevering er vanskelig, hender det at vi ber dem vurdere om far skal levere barnet i starten, siden der ofte er lettere for ham enn for mor. Mange synes at det et godt råd.
I starten er det mye informasjon for foreldrene. Vi her dem senke skuldrene og sier at det går seg til etter hvert, at de kan være trygge på at vi sier fra hvis det er noe – og at de bare kan spørre hvis det er noe de lurer på.